Universell utforming

Miljøverndepartementets definisjon: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at det kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming.

Mange personskader oppstår på grunn av dårlige løsninger.
Kravene til Universell utforming gjelder for alle bygg som er tilgjengelig for publikum.

Lover og forskrifter

• Plan og bygningslov
• Diskriminerings- og tilgjengelighetslov
• Byggteknisk forskrift – TEK 10
• Norsk Standard NS 11001 (ikke lovpålagt)

Krav om Universell utforming – betydning for valg av materialer

Regelverket stiller krav til lys og fargebruk slik at det blir lett å orientere seg for alle, også for de som er synshemmet. Tilstrekkelig kontrast mellom hovedmateriale og materiale som danner ledefelt kan skapes ved å bruke ulike typer skifer. Taktile belegg til markering av fare ved nivåforskjeller i overgang til trapper, perronger og lignende må lages av andre materialer. Dette kan bestå av støpejern, betong, keramikk og lignende.

Krav til kontraster

Mellom gulv og vegg skal det bære en luminanskontrast på min. 0,2. Gulvet bør være mørkere enn veggen. Orienteringsmarkeringer skal ha luminanskontrast på min. 0,4. Markering av trapper skal ha min. 0,8. Markering av trappenese skal ha maks bredde på 40 mm.
Luminanskontrast kan bestemmes ved hjelp av spesielt instrument eller en lyshetsmåler. Målte verdier settes inn i formel for utregning av luminanskontrast.

Oppmerksomhetsfelt

Oppmerksomhetsfelt kan bestå av ledelinjer på tvers eller med annen variasjon i materialoverflaten. Oppmerksomhetsfelt skal brukes i bunn av trapper, foran heisdører, resepsjonsskranker og lignende.

Farefelt

Farefelt lages av belegg med runde, flate knotter. Brukes ved topp av trapper, ramper og andre markerte nivåforskjeller.

Markering ved trapper

Alle markeringer skal ha luminanskontrast 0,8.
I øvre del av trappen skal det være et farefelt med dybde 60 cm i hele trappens bredde. Farefeltet skal slutte en trinnbredde fra kanten av øverste trinn.
I bunn av trappen skal det være et oppmerksomhetsfelt med dybde 60 cm som skal gå helt inn til første trinn i trappen.
Trappenser skal ha dybde på maks. 4 cm. Markeringen bør også være synlig i øverste del av opptrinnet i henhold til NS 11001.

Murstein i skifer produseres med forskjellige kanter/visflater som gir forskjellig uttrykk. Skifermurstein leveres med naturkant eller hugget kant (enkelte benevner også slik murstein som hhv råkopp og stav). Mursteinen varierer både i tykkelse (høyde), lengde og dybde (bredde).  Benevnelsene på mursteinen betegner dybden på steinen – altså hvor mye den bygger frem.
Skifermurstein med hugget kant produseres fra blokker som spaltes og deles. Dette gir en murstein med fasong tilnærmet lik murstein laget av andre materialer. Tradisjonelt mures skifermurstein med mørtel og fuger.  
Murstein med naturkant betegnes etter størrelsen som håndstein eller maskinstein. Kanten/visflata er normalt en forholdsvis glatt naturkant som gir muren et noe røffere og mer rustikt uttrykk enn hugget kant. Tradisjonelt blir håndstein og maskinstein stablet opp som en tørrmur, hvor det på baksiden fylles opp med betong eller drenerende masse. Alternativt kan det mures med fuger – noe som gir et annet uttrykk. Tynn skifermurstein med hugget kant (murkapp) kan gjerne kombineres og benyttes til høydejusteringer (shims).
Maskinstein sorteres i både mindre og større dimensjoner, hvor det største også betegnes som murblokk.