Overflater

Felles for alle norske skifertyper er den karakteristiske litt ru overflaten som blir et naturlig resultat av spalteprosessen, og som gjør at skifer scorer høyt når det gjelder sklisikkerhet.

Overflaten på skiferen varierer mye, men som en generell regel kan en si at jo tynnere heller, jo jevnere overflate. Kravene til overflate er avhengig av bruksområdet og omgivelsene der skiferen brukes, og sorteres deretter.

Eksempelvis bør skifer på innvendige gulv ha en jevnere overflate enn belegningsheller i en park eller en stor plass. Gulvet skal regelmessig vaskes, mens plassen kanskje feies eller spyles en gang årlig. For de ”fineste” produktene som peisheller og ovnsunderlagsplater forventes det en slett, fin og rett overflate. Et ytterpunktet kan være en pipehelle, der ingen ser hvordan overflaten er når den er på plass på pipa.  
Bearbeiding

Skiferoverflaten kan bearbeides på forskjellige måter, dels av praktiske årsaker, dels av estetiske. Sliping er en måte, polering en videreføring som gir en mer skinnende, men samtidig mørkere overflate. En slipt overflate er velegnet på gulv, mens en polert overflate brukes mest på benkeplater, skranker m.v.
Skiferblokkene kan sages opp på samme måte som f.eks. granitt. Da får man en saget overflate som det er naturlig å bearbeide videre. Man kan børste overflaten, og slik få en myk, litt ru overflate, man kan sandblåse og børste den, og da får man også en myk, men litt ruere overfalte. Eller man kan flamme overflaten, og da får den litt av det originale naturpreget, omtrent som en spaltet overflate.

Natur

Den overflaten som skiferen naturlig får etter spalteprosessen. Fargen varierer fra lys grå via mørk grø til noe mer grønnaktig. Egner seg til alt fra golv til tak. Natur er den naturlige overflaten skiferen får etter at den er spaltet. Dette er en ru overflate som gir  et litt røft men naturlig preg.

Natur overflate egner seg best i utemiljø, men gjør seg også godt inne, kanskje særlig i fritidshus. Med mer foredlede produkter blir imidlertid skiferen i økende grad også et inneprodukt. Naturoverflaten er sklisikker, noe som gjør at den egner seg godt i miljø i tilknyttet bassenger og kaianlegg. Steinen er frostsikker.

Grov

For enkelte skifertypers vedkommende kan overflaten bli ganske grov etter spalteprosessen. Noen ganger er overflaten blank og bølgete med flere millimeters forskjell fra topp til dal. Skifer med slike overflater gjør seg best som fasade/utsmykning, men kan gjerne brukes som bruddheller/dekke, eller trappetrinn der man ønsker et svært rustikk uttrykk. Overflaten egner seg ikke til gulv og lignende pga. høydeforskjellene.

Grov natur

Den overflaten som skiferen naturlig får etter spalteprosessen. Grovere og blankere i overflaten enn vanlig natur.  Jo grovere overflate, jo penere blir resultatet. Egner seg best til vegg, og spesielt fasader utendørs.


Børstet

Sandblåst eller børstet overflate gir steinen et mykere preg. Overflaten blir glatt og god å rengjøre samtidig som konturene i steinen kommer godt frem. Sandblåst/børstet overlate egner seg best innomhus, i bademiljø, kjøkken og oppholdsrom.

Antikkbørstet

Den naturlige overflaten blir børstet slik at den blir glattere, men beholder fortsatt den naturlige ruheten.
Aktuelt på golvfliser.

Silkebørstet

Skiferen er først grovslipt (jevn). Deretter er de naturlige furene børstet frem. Fliser til gulv er det mest aktuelle bruksområdet.

Slipt

Overflaten er slipt slik at den blir jevn og glatt. Slipegrader omtales som gulvslipt eller finslipt. Egner seg best til golv, men kan også brukes på vegg.

Polert

Overflaten er slipt og deretter polert slik at steinen får en mer skinnende glansfull overflate. Steinen antar en noe mørkere farge ved sliping. Aktuelle bruksområder er benkeplater, skranker og veggfliser.